BOTOX er indisert til symptomatisk behandling av:
Cervikal dystoni (spastisk torticollis)1, en krampaktig vridning av hodet på grunn av ufrivillige muskelsammentrekninger av halsens og nakkens muskler.2
Hodevridningen kan være til høyre eller venstre (torticollis), fremover (antercollis), bakover (retrocollis), eller så kan hodet trekkes mot den ene skulderen (latercollis). Ofte forekommer blandingsformer av disse og sammen med muskelrykninger.2
Bildet er utarbeidet av AbbVie fra: Jankovic J, et al. J Neurol Sci 2015;349(1-2):84-933
Delskalaer av Cervikal Dystoni Impact Profile-58 (CDIP-58), et validert spørreskjema for å vurdere effektene av cervikal dystoni.
Nye filmer om praktisk veiledning for behandling av cervikal dystoni med Botox
Nevrolog og overlege i Drammen, Maja Villseth, har sammen med AbbVie laget en film om cervikal dystoni. Hun sier litt om insidens av cervikal dystoni, collum-caput-konseptet og de forskjellige fenotypene. Videre gir hun råd innen diagnostikk.
Instruksjonen er delt opp i flere korte filmer som beskriver utredning, diagnostikk og klinisk undersøkelse for å skille mellom de forskjellige fenotypene og hvilke muskler som er involvert. Hun demonstrerer også ultralyd på en pasient og kommer med flere tips og triks for best mulig behandling av pasientene.
Bivirkninger1
I kliniske studier er bivirkninger blitt rapportert hos 28 prosent med cervikal dystoni. Lokal muskelsvakhet utgjør den forventede farmakologiske effekten av botulinumtoksin når det administreres i muskler.
Svært vanlige: forekommer hos flere enn 1 av 10 pasienter. Vanlige: forekommer hos 1-10 av 100 pasienter. Mindre vanlige: forekommer hos 1-10 av 1000 pasienter. Tabell fra BOTOX SPC.
Behandling med BOTOX - Cervikal dystoni1
Tabellen er utarbeidet av AbbVie basert på BOTOX SPC avsnitt 4.2
Kanyle av egnet størrelse (vanligvis 25–30 gauge/0,50–0,30 mm).
Behandling av cervikal dystoni har i kliniske studier vanligvis inkludert injeksjoner av BOTOX i sternocleidomastoideus, levator scapulae, scalener, splenius capitis, semispinalis, longissimus og/eller trapezius. Listen er ikke fullstendig siden alle musklene som er ansvarlige for kontrollen av hodets stilling, kan være involvert og derfor krever behandling.
Mengden muskelmasse og graden av hypertrofi eller atrofi er faktorer som må tas med i beregningen når man velger egnet dose. Muskelaktivitetsmønsteret kan endres spontant ved cervikal dystoni uten at det kliniske bildet av dystonien endres.
Hvis det er vanskelig å identifisere de individuelle musklene, skal injeksjonene gis med veiledning av elektromyografi.
Ikke mer enn 200 enheter totalt bør injiseres ved første behandling. Justeringer kan deretter gjøres ved senere behandlinger avhengig av den initielle responsen.
I de første kontrollerte kliniske studier utført for å fastslå sikkerhet og effekt ved behandling av cervikal dystoni varierte dosene for BOTOX-injeksjonsløsning fra 140 til 280 enheter. I senere studier har dosene variert fra 95 til 360 enheter (med et tilnærmet gjennomsnitt på 240 enheter). Som ved all legemiddelbehandling skal behandlingen til en ubehandlet pasient innledes med laveste effektive dose. Høyst 50 enheter skal gis på hvert injeksjonssted. Høyst 100 enheter skal gis i sternocleidomastoideus. For å redusere risikoen for dysfagi skal sternocleidomastoideus ikke injiseres bilateralt.
En total dose på 300 enheter per behandling skal ikke overskrides. Det optimale antallet injeksjonssteder er avhengig av muskelens størrelse. Kortere behandlingsintervall enn 10 uker anbefales ikke.
Etter BOTOX-behandling
BOTOX-injeksjoner utgjør kun en del av behandlingen av dystonien. Den andre delen er oppfølgingstrening under ledelse av en fysioterapeut.
Abonnere på BOTOX nyhetsbrev
BOTOX nyhetsbrev sendes ut for å holde deg som behandler med BOTOX informert og oppdatert på det siste innen området. Du får nyheter innenfor terapiområdet, invitasjoner til faglige møer, i tillegg til tips og råd som kan hjelpe deg i behandlingen av dine pasienter.
Referanser
- BOTOX SPC 30.04.2024, avsnitt 4.1, 4.2, 4.8, 5.1
- Albanese A, Bhatia K, Bressman SB, et al. Phenomenology and classification of dystonia: a consensus update. Mov Disord. 2013;28(7):863-873
- Jankovic J, Adler CH, Charles D et al. Primary results from the cervical dystonia patient registry for observation of onabotulinumtoxina efficacy. J Neurol Sci 2015; 349(1-2): 84-93
Utarbeidet: November 2024. NO-BTX-240037